Kapitel 1
DET VRIMLER av historier om kidnappinger og flykapringer i nyhetene. En av de mest groteske var kidnappingen av Patty Hearst, hvor offeret ble hjernevasket av kidnapperne, slik at hun heller ville leve som forbryter enn som sine respektable foreldre. Heldigvis ble Patty senere klar over hvor galt dette var.
Men enda merkeligere er alle tiders største kidnapping — hvor offeret er blitt holdt fanget i seks tusen år og hele denne tiden har ønsket å leve og tenke som erkekidnapperen djevelen Satan. Det villige offeret er i dette tilfelle menneskeheten på planeten jorden! Og menneskeheten er blitt så fullstendig villedt og bedratt at den ikke er istand til å forstå hva som egentlig er skjedd med den.
I dette tyvende århundre er vår verden full av imponerende fremskritt og materiell utvikling, men vi er så forblindet av super-kidnapperens bedrag, at vi ikke kan forstå det paradoksale faktum at våre fremskritt gjøres samtidig med at stadig mer skremmende onder fører til ubeskrivelige lidelser, skuffelser og død.
Jeg har hatt den glede å ha private samtaler med konger, presidenter og statsministre — og store og mindre store menn i industri og skoleverk. Jeg har drøftet nasjonale og internasjonale problemer med dem, såvel som personlige, sosiale og økonomiske vanskeligheter. De står overfor kriser, frykt og bekymringer som det ikke står i menneskelig makt å løse eller overvinne. Det synes ikke å være noen vei ut av dette menneskelige dilemma.
Ved et kjent universitet brukte en juridisk professor en halv time av sin forelesning på å forklare at lovgiverne, juristene og domstolene ikke er istand til a skille mellom rett og galt i mange innviklede problemer som kommer opp for retten. HVORFOR?
Vi lever i en verden med en nesten 6000 år gammel historie bak seg. Vi betrakter verden som den er idag, med en høyt utviklet kultur og et velorganisert samfunn.
Det er som å komme inn på kino og se en film som nærmer seg slutten. Fordi du ikke vet hva som gikk forut for den scenen som er på lerretet når du kommer inn, er du i villrede om det du ser. Hvis vi skal FATTE det som nå skjer i verden, og HVORFOR det skjer, da må vi gå minst 6000 år tilbake i tiden. Vi må studere opprinnelsen, årsakene og de hendelser som gikk forut for de innfløkte tilstandene vi har idag, og som førte frem til dem. Det er ikke mulig a forstå nåtiden og se inn i fremtiden på noen annen måte.
La oss se langt tilbake til forhistorisk tid, da livet og alle ting ble til. Vi kan ikke forstå nåtiden uten en korrekt forståelse av opprinnelsen. Ingen annen årsak til vår tids forvirring har hatt større virkning enn den falske forutsetningen som nå er godtatt overalt i den moderne undervisning, nemlig utviklingslæren.
I mitt 92 år lange liv har jeg lært at feil altfor ofte skyldes at man skjødesløst godtar gale forutsetninger. All moderne tenkning blir sett gjennom denne utviklingsteoriens briller. Etter dyptgående studier og forskning har jeg funnet tilfredsstillende beviser for at denne teorien er falsk. Hvis du heller vil tro på denne illusjonen fordi den er på mote blant pedagoger, kan du aldri finne noen fornuftig forklaring på forholdene i den verden du lever i.
Jeg har lært at den grunnleggende og opprinnelige sannhet er den som blir åpenbart for oss. Uten den er du uten kjennskap til virkeligheten. Evolusjon kan ikke forklare alle problemene og den sørgelige tilstand menneskeheten er i. Du kan ikke forstå at det er noen mening med livet. Hele din tilværelse er meningsløs.
Derfor skal jeg her forklare deg den eneste fornuftige måten du kan forstå forholdene i verden som de er idag.
Helt i begynnelsen, før alt annet, eksisterte det to levende, åndelige vesener med overlegen intelligens, tenkeevne og makt, med edel og rettferdig karakter. De blir åpenbart for oss i Johannesevangeliets første kapittel. Den ene var Ordet (talsmannen — den tanke som åpenbarer). Den andre ble kalt Gud. Senere — for nesten 2000 år siden — ble Ordet født som Jesus. Men Ordet var også Gud, det annet medlem av Guds familie. Som menneske var Jesus "Gud med oss" — eller Gud i menneskeskikkelse — født av en menneskelig jomfru, men unnfanget ved Gud.
"Alle ting" ble skapt av ham. Kolossenserbrevet 1:13-16 åpenbarer at Gud skapte alle ting ved Jesus Kristus.
Ordet og Gud LEVDE. Hva gjorde de? De skapte. Hvordan levde de hva var deres "levevis"? De levde i samsvar med sin fullkomne karakter — et liv i den kjærlighet som strømmet ut fra dem. Da Kristus ble døpt, sa Gud Fader: "Du er min Sønn, den ELSKEDE." Gud ELSKET Ordet, og Ordet ELSKET Gud og adlød ham i ett og alt.
To kan ikke vandre sammen hvis de ikke er enige. Disse to var enige i ett og alt og samarbeidet perfekt. Men to kan heller ikke vandre sammen i uavbrutt fred, om ikke den ene er lederen som styrer det hele. Gud var denne lederen.
Deres livsform skapte fullkommen fred, samarbeide, lykke og fremgang. Denne LIVSFORMEN ble en Lov. Lover er rettesnorer for adferd eller regler for forholdet mellom to eller flere. Man kan si at reglene for idrettskonkurranser fungerer som en "lov" for vedkommende idrett. Og når det finnes en er det også fastsatt straff for brudd på loven. Ingen lov kan gjelde uten noen straff ifall den blir brutt.
Det at det eksisterer en lov, forutsetter at det også finnes en regjering eller MYNDIGHET. Myndigheten administrerer og håndhever loven gjennom dem som har lovens autoritet. Man må ha en myndig ledelse med autoritet — en som har overkommandoen.
Dengang det bare fantes to bevisste levende vesener, var Gud lederen, den som hadde kommandoen. Selv da bare Gud og Ordet eksisterte, var det altså et STYRE, med Gud som den øverste leder. Siden disse to var de som senere skapte andre bevisste og tenkende levende vesener, medfører dette nødvendigvis at Guds STYRE hersker over alle skapninger — med Gud som eneveldig hersker. Glem ikke at Guds styre er basert på Guds Lov, som betyr en livsførsel fylt av kjærlighet til andre, samarbeide og omsorg for dem som er underlagt dette styret. Denne Guds lov bringer fred, lykke og samarbeide gjennom lydighet.
Før Guds familie gjorde noe annet, skapte de engler. Englene er udødelige ånder med en åndskraft som langt overgår menneskenes.
Gud skaper i to trinn. Englene var ikke ferdige før deres KARAKTER var formet. Karakter kan defineres som et bevisst tenkende vesens evne til a velge et liv i utadvendt kjærlighet i pakt med Guds lov — og å ville leve på den måten, selv under press utenfra eller fra egen trang til det motsatte. Straks KARAKTEREN var formet og hadde fått liv, kunne englene ikke lenger forandre seg, siden de var skapt av ånd. Jeg sammenligner det gjerne med å støpe med mørtel eller betong. Når mørtelen helles utover underlaget, er den myk og formbar så den lett kan endre form — men når den først er størknet, blir den hard og kan ikke omdannes eller få ny form.
Skriften antyder at en tredjedel av englene ble plassert på jorden før deres karakter var endelig formet.
Etterat første trinn av englenes skapelse var avsluttet, skapte Gud det fysiske UNIVERS. De to første kapitlene i 1. Mosebok forteller at jorden og himmelen — det fysiske univers med alle galaksene — ble skapt på samme dag. Her betyr ikke "dag" nødvendigvis et enkelt døgn på 24 timer, men en generell tidsperiode.
I Jobs bok 38 står det at jorden ble skapt etter englene. Gud plasserte en trone på jorden for verdens hersker. Både Jesaja (Esaias) 14 og Esekiel 28 avslører at engelen Lucifer ble satt på denne tronen. 2. Peters brev 2:4 viser at engler SYNDET. Lucifer var en av de fremste erkeenglene, og han var blitt opplært i Guds form for styre på Guds egen trone i himmelen. Han var strålende vakker, blendende i sin skjønnhet. Så ble han besatt av forfengelighet — selvforherligende, selvopptatt, selvgod og til og med fiendtlig innstilt mot andre. Han ble sjalu, misunnelig, fornærmet og fiendtlig mot Gud som hadde skapt ham. Han ble en fiende av Guds lov. Hans liv ble preget av forfengelighet, grådighet, misunnelse, rivalisering, konkurranse, brutalitet og ødeleggelse. Og denne fiendtlige livsførsel er i seg selv en Lov. Den er forfengelighetens og selvgodhetens lov, "vær deg selv nok", gjør opprør mot Guds lov. Og dermed ble dette den Lov Lucifer styrte verden etter, og Lucifer fikk sitt navn endret til djevelen Satan. Navnet Satan betyr motstander.
Slik ble Guds styre her på jorden erstattet med Satans styre.
Fordi englene, som nå ble kalt demoner, hadde gjort seg skyldig i denne synden, ble de STRAFFET med sinnsforvirring, bitterhet, raseri og forbitrelse — men de var skapt udødelige. Nå var deres sinn og karakter "støpt" i det ondes form, og fordi de er åndelige vesener, kan de aldri forandre seg. I all evighet må de lide slike fordervede og ulykkelige sinnskvaler. Deres synd bragte jorden fysisk kaos, forvitring, ruin og mørke.
I Salme 104:30 blir det åpenbart at Gud sendte ut sin Ånd og fornyet jordens overflate for MENNESKET.
I 1. Mosebok 1:1 heter det at Gud (hebraisk: Elohim — et flertallsord som betyr mer enn en person, nemlig Gud og Ordet) skapte universet og jorden. Jorden var — eller snarere BLE (på grunn av englenes synd) — tohu og bohu, som på hebraisk betyr "kaotisk og i fysisk forvirring, øde og tom".
Under Satans styre overtok mørket for lyset. Men Ordet sa: "Bli lys!", og dermed kom det fysiske lyset til syne på jorden og skilte dagens lys fra nattens mørke. I løpet av seks døgn, hver på 24 timer, fornyet Gud jorden for mennesket. Han skapte planter, fisker, fugler og pattedyr. På den sjette dag sa Gud til Ordet: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde" (1. Mos. 1:26). Den Evige (som ble Jesus Kristus vel 4000 år senere) skapte mennesket av "jordens muld" (1. Mos. 2:7). Da det fikk livets ånde innblast i seg, ble mennesket en levende (men ikke udødelig) sjel.
Dette MENNESKET ble gitt en midlertidig fysisk eksistens, slik som dyrene. Men mennesket var forskjellig fra dyrene fordi det var skapt i Guds bilde. Mange skriftsteder viser også at mennesket var anderledes fordi det hadde FORSTAND, selv om noen dyr har hjerner som er maken til menneskenes.
MENNESKET ble skapt for å ha et personlig forhold til Gud — for å bli unnfanget som Guds barn, for til slutt å bli født inn i GUDS FAMILIE.
Nettopp her kommer vi til selve grunnlaget for den verden vi lever i idag. Det var her det hele begynte. På dette tidspunkt startet verden på en utvikling som har fortsatt til idag. Alt som til da var skjedd -- Guds families evige eksistens — engelenes skapelse — skapelsen av materie og det materielle univers, englenes nærvær på jorden, TRONEN og STYRET som ble plassert på jorden, den synd som Lucifer og jordens engler gjorde seg skyld i, og det at Satans styre overtok for GUDS STYRE på jorden alt dette dannet bakgrunn for skapelsen av MENNESKET på jorden.
Hva var så det guddommelige formål med å skape mennesker på jorden?
Det aller første kapittel i Bibelen åpenbarer det for oss, hvis vi har øre for å oppfatte det. Gud — altså Gud og Ordet — skapte og formet MENNESKET i Guds eget bilde, form og skikkelse. Ordet bilde brukes i Hebreerbrevets første kapittel for å angi åndelig KARAKTER.
Gud skapte det fysiske mennesket i to stadier. Først skapte han mannen. Det var Guds enestående formål at mannen skulle ha avkom. Men mannen kunne ikke dette — FOR Gud fullførte den fysiske skapelsen av mennesket ved å fremstille en kvinne, som var tatt fra mannens kropp. Gud bedøvet mannen og tok ut et ribben for å lage kvinnen Eva. Dermed var menneskets fysiske skapelse ferdig, så det kunne formere seg. Men enna var ikke MENNESKET åndelig og mentalt ferdigskapt.
Mennesket kunne ikke virkelig bli et vesen skapt i Guds bilde — åndelig og karaktermessig — uten at det fikk sinnets og tankens kraft — evnen til å tenke, resonnere og ta beslutninger.
Moderne hjerneforskning har påvist at de små forskjeller som er mellom menneske- og dyrehjernen ikke gir tilstrekkelig forklaring på hvorfor menneskehjernen er så totalt overlegen i funksjoner og prestasjoner. Menneskehjernen kan skaffe seg kunnskaper om kjemi, geologi, astronomi, fysikk — så å si alle de emner som er behandlet i et moderne flerbinds konversasjonsleksikon. Mennesket kan tenke, det kan kombinere mange deler av sine kunnskaper i en tenke- og resonneringsprosess. Det har evnen til a treffe avgjørelser.
Mennesket kan ta kloke avgjørelser. Det har følelse for musikk, litteratur og bildende kunst. Mennesket har holdninger til kjærlighet, samarbeide, medfølelse, velferd og veldedighet for andre. Men på den annen side har det også trekk av misunnelse, sjalusi, forakt, hat, konkurranse, strid, hevn og onde komplotter. Dyrehjernen evner ikke noe slikt.
Det er bare gjennom viten som blir åpenbart for oss, at vi kan fatte denne veldige forskjellen. Og Guds skrevne ord åpenbarer det som tilstedeværelsen av menneskets ånd, som tenner og styrer menneskehjernen og inngir den intellekt. En slik ånd finner vi ikke i noen annen form for fysisk liv.
Men vitenskapen er for bundet og fanget inn av utviklingslæren til å kunne erkjenne at det finnes en slik ånd. Deres sinn er forblindet.
Men forstå dette. Menneskets ånd kan ikke se, høre, smake, lukte eller føle. Likevel kommer all menneskelig viten inn til hjernen bare gjennom disse fem kanalene. Menneskeånden kan ikke tenke. Det er hjernen som tenker, ved hjelp av ånden. Det er hjernen som treffer avgjørelser, skaper holdninger, utvikler karakter, enten god eller ond.
HVORFOR ga Gud som skapte alt, en slik ånd til mennesket, men ikke til dyrene? Det var i samsvar med hans HENSIKT — at HAN VILLE REPRODUSERE SEG SELV GJENNOM MENNESKET. Mennesket ble skapt av markens jord, men for å ha et spesielt forhold til sin Skaper. Gud består av ånd. Det er Guds hensikt med mennesket at det — når det har fåt utviklet guddommelig karakter — skal forvandles fra et dødelig og fysisk menneske til udødelig og guddommelig Gud.
Som jeg forklarte til a begynne med, utgjør nå Gud og Ordet Guds FAMILIE. Mennesket kan bli unnfanget og senere født som sann GUD. Det er den utrolige muligheten som ligger i oss mennesker — at hvert menneske kan bli et Guds barn — et medlem av selve GUDS FAMILIE!
Vitenskapens første lov er at bare liv kan avle liv. Liv kan ikke oppstå av ikke-levende ting. LIVET kunne ikke gradvis bli til fra ingenting. Gud kunne ikke gradvis ha blitt til. Gud og Ordet har ALLTID eksistert sammen — uten far eller mor. Deres dager har ingen begynnelse, og deres liv tar ikke slutt — de lever fra evighet til evighet.
Av stoff skapte Gud fauna og flora — dyreliv og planteliv. Alle ting som eksisterer, kan klassifiseres til et eller annet rike — mineralriket, planteriket, dyreriket, menneskenes rike, englenes rike og Guds RIKE. Mennesket ble skapt i menneskeriket, men kan bli født inn i Guds RIKE. Men religiøse mennesker som skryter av at de allerede er "gjenfødte kristne", er blitt sørgelig lurt og bedratt.
Forat menneskets endelige skapelse skulle fullføres — slik at det ble GUD — måtte det utvikle guddommelig KARAKTER.
Legg derfor merke til hvordan Guds skaperverk foregår i to trinn. Det fysiske menneske ble skapt i to omganger — først mannen, så kvinnen. Åndelig og mentalt skulle det samme skje: først et menneskelig sinn med en menneskeånd. Likesom Gud hadde den ypperste FORSTAND, ble mennesket skapt med en menneskelig forstand. Men mennesket var ennå ikke fullstendig i ånd og sinn.
Menneskets fysiske skapelse ble fullført da kvinnen var lagt til mannen og de ble ETT som en menneskelig familie. I den åndelige skapelse må på samme måte menneskeånden bli tillagt Guds HELLIGE ÅND. Dette gjør mennesket til ett med Gud i åndelig forstand. Men selv på dette trinn gjelder dobbeltprinsippet. Når Den Hellige Ånd er forenet med menneskeånden, er menneskesinnet ferdig skapt, men han (eller hun) er fortsatt et menneske, som nå er unnfanget som en person i Guds familie. Han er Guds ARVING, men han har ennå ikke ARVET Guds Rike. Han er bare unnfanget ved Gud, men ennå ikke født som Gud. Slik fortsetter dobbeltprinsippet.
Et menneskes fødsel er et godt bilde på fødselen inn i Guds familie. Kvinnen bærer i seg eggceller hvor liv kan utvikles. Men hvis egget ikke blir befruktet av en sædcelle fra mannen, lever det ikke lenger enn 28 dager. Når den mannlige sædcellen trenger inn i egget, blir det istand til a utvikle menneskeliv. Men å kalle denne unnfangelsen en FØDSEL, er like galt som når de villedte sier at de er "gjenfødte kristne".
Egget er nå blitt et foster, som skal vokse mens det får næring fra moren. Etter fire måneder har det fått menneskeform. Ialt må det gjennom en svangerskapsperiode på ni måneder fra unnfangelse til forløsning, hvilket vil si det tidspunkt da det blir født.
Adam, det første menneske, ble skapt som hva vi kan kalle et åndelig egg. Han hadde bare en midlertidig fysisk-kjemisk eksistens. Hvis dette "egget" var blitt "befruktet" av den guddommelige sæd fra Gud (hans Hellige Ånd, hvilket vil si guddommelig LIV), ville han ha vært unnfanget ved Gud, men ikke ennå født som Gud.
GUD er den høyeste, fullkomne åndelige KARAKTER. Før Adam kunne finnes verdig til a bli unnfanget til GUDS familie, måtte han VELGE mellom Guds VEI og Satans VEI, idet Satan ennå satt pa jordens trone.
Da Gud hadde skapt Adam og Eva, satte han dem inn i Edens skjønne hage. Midt i hagen var det to spesielle symbolske trær med enorm betydning. Adam hadde ikke fått guddommelig udødelig liv, men Gud tilbød ham det fritt gjennom LIVETS tre. Adam måtte velge mellom Satans styre med dets egoistiske livsførsel — og Guds styre med dets gudrettede livsførsel. Hver av disse livsformene var basert på et rikes lov. Gud kunne ha GJENOPPRETTET sitt rike og sitt styre på jorden gjennom Adam, hvis han hadde valgt DET EVIGE LIVS VEI.
Adam måtte velge mellom Satans styre med dets egoistiske livsførsel — og Guds styre med dets gudrettede livsførsel. Hver av disse livsformene var basert på et rikes lov. Gud kunne ha GJENOPPRETTET sitt rike og sitt styre på jorden gjennom Adam, hvis han hadde valgt DET EVIGE LIVS VEI.
Om ettermiddagen på skapelsens sjette dag, den dag vi nå kaller fredag, satte Gud Adam og Eva inn i situasjonen. Han fortsatte med dette den følgende sabbat. Han forklarte dem at egoismens livsførsel, symbolisert ved treet til "kunnskap om godt og ondt", ville bety at de avviste Guds tilbud om et evig, udødelig Liv. Hvis de spiste av den forbudte frukt, ville de med sikkerhet DØ.
Men neste dag, fordi Adam ikke så til sin kone, snek Eva seg bort fra ham, og da møtte hun Satan i en slanges skikkelse. Menneskefamilien var en direkte trussel mot Satans herskerstilling på jordens trone.
Legg merke til (1. Mos. 3) at Satan ikke sa til Eva: "Velg MITT styre og min lov basert på forfengelighet og selvopptatthet — avvis Guds tilbud." Han bare fristet henne med det forbudte treets SKJØNNHET, appellerte til hennes intellektuelle forfengelighet, antydet at Gud ikke var rettferdig, og forsikret henne til slutt at hun allerede var EN UDØDELIG SJEL. Hun ble forført til å tro på Satan og tvile på Gud, og til å ta og spise av den forbudne frukt. Hun ga også noe til mannen sin, og Adam var med vitende og vilje ulydig mot Gud. Adam tok TIL SEG SELV kunnskapen — eller snarere evnen til a skaffe seg kunnskap — om hva som er godt og hva som er ondt.
Slik tvilte det første mennesket på Gud, han var ulydig mot ham og valgte å gå SINE EGNE VEIER og gjøre det han selv ville. Han gjorde det villig, men øyensynlig ikke med overlegg.
Slik ble Adam uten motstand ført i fangenskap av Satan. Villig fulgte han med alle tiders erkekidnapper.
Adam var blitt skapt med muligheten til a bli en GUDS sønn, selv om han ikke ennå var unnfanget som et medlem av GUDS FAMILIE. Men da han lot seg lede inn på SATANS VEI, da han valgte å "gå sin egen vei", mot Guds uttrykkelige påbud, ble han Satans åndelige bytte. Han hadde faktisk gitt seg inn under Satans STYRE og valgt dette styrets Lov. Dette førte ham automatisk til holdninger preget av selvforherligelse, begjær, kappestrid og trangen til å TA istedenfor som Guds vei er, å GI.
Alle mennesker stammer fra Adam og Eva. Hele den nåværende verden er GRUNNLAGT med dem. HELE VERDEN er helt siden skapelsen blitt HOLDT FANGET! Slik valgte verden kidnapperens vei istedenfor Guds, han som kunne blitt dens Far.
Men Gud Fader skulle få betale løsepengene og dermed allikevel bringe sine potensielle barn tilbake til seg.
Da Adam hadde syndet, stengte Gud adgangen til livets tre, inntil den annen Adam, Jesus Kristus, skulle komme for å betale løsepengene.
Ingen lov uten straff. Straffen for menneskenes synder er DØDEN. Alt ved verdens skapelse ble det bestemt at Jesus Kristus skulle slaktes som "Guds lam", for å sone straffen for alle menneskenes synd, hvis de bare angret og trodde (Ap. 13:8). Samtidig bestemte Gud at alle Adams barn skulle dø (Heb. 9:27), for likesom alle dør i Adam, så skal de ALLE få liv ved Kristus gjennom en oppstandelse fra de døde til bedømmelse (1. Kor. 15:22).
Likevel kunne ingen bli født av Gud før Guds hellige og fullkomne åndelige karaktertrekk var innstillet i hver enkelt som fritt valgte det og viste det ved sin adferd.
Gud satte av en periode på 7000 år til å fullføre sin opprinnelige storslåtte hensikt: å reprodusere seg selv gjennom menneskene. Det var Mesterens MESTERPLAN for å gjennomføre sin HENSIKT her på jorden.
I nesten 6000 år har det utviklet seg en sivilisasjon her som vi kaller vår verden. Men det har vært en verden i fangenskap. Til denne dag sitter Satan fremdeles på tronen.
Og Satan har virket i alle mennesker. Han har ført enorme ONDER inn i verden. Jesus, den annen Adam, kom for a skape en helt ny GUDS VERDEN gjennom Menigheten.
